Ny mobilitet vs eiendomsutvikling
10. september 2020
Møller Eiendom er et eiendomsselskap som historisk spinner ut av Møller Mobility Group, og selv om andelen av vår eiendomsportefølje knyttet til bilvirksomhet minsker, er vi som søsterselskap til Møller Mobility Group opptatt av mobilitet, og ikke minst fremtidens mobilitet.
Vi observerer utviklingen av bilens rolle i bybildet med argusøyne, analyserer trendene innenfor mikromobilitet og elektrifisering av transport, for å etablere omtrentlige hypoteser på hvordan fysisk eiendom vil kunne påvirkes på kort, og lang sikt. Vi er nysgjerrige på hvorvidt det teknologiske paradigmeskiftet vi står ovenfor knyttet også til varelevering, handelsmønster i sentrum, droner, IOT, ICT etc. vil endre måten eiendom tenkes utviklet på.
Vi er også en betydelig gårdeier i Møllergata, der bilen gradvis forsvinner i kombinasjon med ny perimetersikring knyttet til RKV som potensielt vil endre trafikkflyten fullstendig. Med dette vil også varelevering til eiendommene i Møllergata påvirkes av sikkerhetshensyn, og man vil måtte finne nye løsninger for de det gjelder, blant annet oss. Videre har dette vekket nysgjerrigheten hos oss til kikke nærmere på de mange kjellerarealene som i dag er dårlig utnyttet – og muligens bør vies mer oppmerksomhet for annen og bedre bruk fremover. Et bilfritt Oslo sentrum vil frigjøre et enormt gateareal- og til tross for mange isolerte gjenbruksstudier av disse (trær, benker etc.), tror vi potensialet kan være enda større dersom man kobler gater med bygninger og oppnår mer enn 1+1 =2.
Basert på dette, har vi i samarbeid med Ghilardi & Hellsten arkitekter utarbeidet en studie som binder fenomenene over inn i et mulig fremtidsscenario for Møllergata. Det skal understrekes at bildeserien ikke er et scenario vi anser som en realistisk pekepinn på hvordan gaten bør utvikles – det er snarere et arkitektonisk «research & development»-prosjekt som viser faktiske muligheter i det gitte byrommet, dersom man legger vekk økonomiske begrensinger og drar dagens byutviklingstendenser til det ytterste. Vårt mål er å bruke studien til å forstå om det er enkelte elementer som kan trekkes ut og konverteres i den virkelige utviklingen av Møllergata.
Oppsummert viser studien hvordan kjellerarealer bygges ut og kobles på gater som ikke lenger har den funksjonen de har i dag, og kan også forvandles til noe annet, her vist både som klimaisolerte bygulv med nye servicetilbud, eller nye ferdselsårer i flere nivåer, der automatiserte roboter server leietagerne med varelevering innenfor den nye perimetersikringen, mens myke trafikanter ferdes på nivået over. I tillegg ser man mulighetene som oppstår ved senking av tverrgatene mot Møllergata der det kan oppstå store nye byrom og arealer, uten å måtte bygge i høyden.
Underjordisk utvikling er pga. befolkningstetthet og plassmangel åpenbart et større og mere levedyktig fenomen i f.eks. asiatiske storbyer, men det har for oss vært interessant å belyse at det rent fysisk ligger et uforløst potensial i grunnen som kanskje en dag vil vekkes til live. Studien og arkitektene har gitt oss noen billedlige forestillinger om mulighetsrom i eksisterende, trange urbane situasjoner, og kanskje vil noen visse grep kunne brukes som inspirasjon i andre prosjekter, også av andre utviklere eller arkitekter.